Roy Søftings slektssider
Anene til Roy Søfting - og veldig mange fra dagens kommuner, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Herøy, Dønna, Vega, Tjøtta, Alstahaug, Velfjord, Vevelstad, Rana, Nesna, Træna og Lurøy.
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Inga Olafsdatter fra VARTEIG

Kvinne 1183 - 1235  (52 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Inga Olafsdatter fra VARTEIG 
    Fødsel 1183  Varteig, Østfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Kvinne 
    Død 1235 
    Person ID I3375  Roys slekt
    Sist endret 15 Apr 2024 

    Far Olav Bjørnsen SMøRKOLL   d. 1200, Varna, Rygge, Østfold Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F2243  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 1 Haakon III SVERRESEN,   f. 1178   d. 01011204, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 26 år) 
    Barn 
     1. Haakon IV HAAKONSEN,   f. 1204, Falkenborg, Eidsberg Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 17091263, Kirkwall, Orknøyene Finn alle personer med hendelser på dette stedet (Alder 59 år)
    Famile ID F1132  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 15 Apr 2024 

    Familie 2 Vegard Torbergsen til VERDAL,   f. Østfold Finn alle personer med hendelser på dette stedetd. 1221 
    Ekteskap Ca 1207 
    Barn 
     1. Olav Ingasson til STEIN,   f. 1205   d. Ca 1239 (Alder 34 år)
    Famile ID F1552  Gruppeskjema  |  Familiediagram
    Sist endret 15 Apr 2024 

  • Notater 
    • Inga frå Varteig (1185 - 1234) er kjend som mor til Håkon Håkonsson som ho fekk med kong Håkon Sverresson. Inga var ikkje gift med kongen, men bar jernbyrd for å prova at sonen var av kongeleg ætt. «Jernbyrd» vil seia at ein ber glødande jern utan å få brannsår. Harald Gille (1130–1136) hadde tidlegare gått på glødande jern for å visa at han hadde rett på kongstrona.
      Inga Ingedotter vart fødd i Varteig i nærleiken av Sarpsborg. Truleg høyrde ho til ei god bondeslekt i Østfold. Det blei sagt av ho var svært vakker. Under eit opphald hjå frenden sin, Audun, ein av dei gjevaste mennene i Borg (Sarpsborg), vart ho kjend med med Håkon Sverresson. Kjennskapen vart intim, og ho vart seinare gravid med barnet som skulle verte den store kongen av Noreg, Håkon Håkonsson. I fylgje Håkon Håkonssons saga budde «Inga i kong Håkon sitt hus, kongen delte seng med henne; Håkon Galen og fleire av dei han hadde mest tillit til visste om det.» Kanskje såg ho den framtidige kjærasten sin for fyrste gong då han skulle hyllast på Borgartinget i 1202.

      I 1205 drog Inga med vesle Håkon til Hamar på julaftan, men av frykt for baglarane som leitte etter ungen reiste ho straks vidare til Lillehammer, der ho gøymde seg i jula.

      Ein flokk birkebeinar tok i januar 1206 med seg mor og barn over fjellet, frå Lillehammer til Østerdalen, med biskop Nikolas og baglarane etter seg. Kunne dei koma fram til kongsgarden på Nidaros, der birkebeinane sto sterkt, ville guten vera trygg.

      Flokken drog austover fjellet fordi dei meinte det var for farleg å ta den vanlege vegen nordover Gudbrandsdalen. Men vêr og føre var ikkje det beste, og til slutt lyt dei to beste skiløparane, Torstein Skevla og Skjervald Srukka, gå i førevegen og berga guten. Dei fann ly i ei utløe, der dei smelta snø for å gje han drikke. Soga gjev rom for å tru at Inga vart vist vegen til løa og vart med vidare på ferda.

      No gjekk birkebeinane til val i Nidaros med Håkon, frillesonen til Håkon Sverresson, som kongsemne. Jarlen Skule Bårdsson, halvbror av kong Inge Bårdsson som sjølv gjerne skulle blitt konge, blei overrumpla.

      Birkebeinane spelte eit dristig spel. Dei kravde at ein skulle sjå bort frå at Håkon var fødd utanfor ekteskap med ein farskap ein berre hadde ordet til Inga frå Varteigs for. Dei geistlege i Nidaros nekta å godta andre enn Skule Bårdsson, men erkebiskop Guttorm var på visitas i Hålogaland.

      Birkebeinane sette hardt mot hardt og stevna Øyrating på eiga hand. Her la veteranen frå kong Sverres dagar, Dagfinn Bonde frå Bergen, fram eit brev frå birkebeinane på Gulating som ikkje ville godta andre enn Håkon Håkonsson. Sjølv om prestane stritta imot — dei ville ikkje bera ut skrinet til Heilag-Olav til å svor kongseiden på, og nekta Inga å bera jernbyrd for sonen — fekk til slutt tilhengjarane hylla Håkon som konge. Skule Bårdsson fortsette å så tvil om opphavet hans, og nekta å svor nokon eid til Håkon Håkonsson.

      Kroninga blei gjenteken i Bergen nokre månader seinare, der Håkon fekk svor kongseiden på skrinet til den heilage Sunniva. No svor Skule eiden, men utfora han slik at han sjølv blei medregent. Inga vart aldri dronning, men ho er ei av noregshistorias mest særeigne skikkelsar. Ho fekk oppleve å sjå sonen sin som ein av Noregs største kongar. Håkon Håkonsson (1204 - 1263) skapte fred i Noreg etter dei opprivande borgarkrigane og under Håkons styre hadde Noregsveldet ei storheitstid i mellomalderen.

      Etter Vegards død i 1221 blir ho nemnd ein og annan gong i Håkon Håkonssons saga. Kongsmora Inga døydde i Bergen i 1234.

      Utafor det tidlegare kommunehuset i Varteig står det ein bauta til minne om Inga fra Varteig. Inga Låmi, Noregs største skimønstring for kvinner, er kalla opp etter Inga frå Varteig. Det blir arrangert frå Birkebeineren Skistadion i Lillehammer andre helga i mars kvart år.