Johan Nicolay MøLLERUP

1633 - 1700  (67 år)

• Navn	Johan Nicolay MøLLERUP
  Fødsel	1633	Etne i Hordaland
  Kjønn	Mann
  Død	10 Feb 1700	Kongsvinger i Hedmark
  Person ID	I2619	Roys slekt
  Sist endret	15 Apr 2024

  
  

  Familie	Helvig Hansdatter BUGGE,   f. 3 Jul 1666, Kambo, Etne Prestegård i Hordaland d. 1747, Flatøy i Hordaland (Alder 80 år)
  Barn	1. Hans Bugge MøLLERUP,   f. 7 Okt 1683, Etne i Hordaland d. 5 Jan 1749, Kjonerud, Stange i Hedmark (Alder 65 år)   2. Anna Riborg MøLLERUP,   f. 17 Apr 1686, Eritsvik, Ørland i Sør-Trøndelag   3. Johan Nicolaus MøLLERUP,   f. 25 Sep 1687, Eritsvik, Ørland i Sør-Trøndelag d. 21 Okt 1736, Fredrikshald (Alder 49 år)   4. Christian Frederic MøLLERUP,   f. 3 Nov 1688, Eritsvik, Ørland i Sør-Trøndelag d. 25 Mar 1761, Trondheim (Alder 72 år)   5. Ulrich Friedreric MøLLERUP,   f. 12 Jul 1690, Eritsvik, Ørland i Sør-Trøndelag d. 27 Jun 1750, Granvin i Bergen (Alder 59 år)   6. Antonetta MøLLERUP,   f. 21 Okt 1691, Eritsvik, Ørland i Sør-Trøndelag   7. Helvig Margaretha MøLLERUP,   f. 1 Feb 1693, Kongsvinger i Hedmark   8. Anna Catharina MøLLERUP,   f. 7 Mar 1694, Kongsvinger Festning   9. Hans Ernest MøLLERUP,   f. 22 Des 1698, Kongsvinger Festning
  Famile ID	F770	Gruppeskjema  |  Familiediagram
  Sist endret	15 Apr 2024

  
  

• Notater

  Han var kommandant på Kongsvinger. En familiebibel tilhørende Oberst Møllerup indeholder en del optegnelser. Disse er gengivet af arkivar Finne-Grønn i Norsk Slektshistorisk Tidsskrift bind 2 (Oslo 1930). Omhandler i første række data om slekten Bugge. I 1682, Major i Den Bergenske marinebataljon, siden Oberst / Kommandant på Kongsvinger festning. "Han er dansk undersaat og skriver dansk, og har i udlandet (Italien, Frankrik og Tyskland) vistnok fra 1648 tjent sig op fra musketer, og sidst stået i republikken genuas tjeneste. Da det saa ut til krig hjemme, har han faat (søkt) avsked og er med kone og børn kommet til Kjøbenhavn i 1671, hvor han foreløbig faar ansettelse som "enspender i livgarden til hest" fra 1671-1673. kapt. i Trondhjem infanteriregiment 1673, major 1/1-77. Den 31/5 1676 mønstret han sit kompani paa Moss og var 25/8-s.a. chef for 4 kompani i leiren ved Grindero i Skjeberg. I februar 1677 var han med sit korps indkvartert i Drammen og den 2/5-1679 laa han med en bataljon i Helsingborg og i sept. samme aar blev hans kompanier indlagt paa Landskrona slott. 1681 major for den Bergenske marine bataljon. 1685 major for den Trodnhjemske marine bataljon. Oberstløytnant og kommandant paa Kongsvinger festning (Vinger skanse) 13/7-1689. Oberst karakter 30/12-1699. Besk. 13/1-1700. Iflg. et notat paa 1.bl. i Vingers ældste kirkebog, lagde oberstløytnant og kommandant paa Vinger skanse: Johan Nicolai Møllerop, den 4. juni 1697, den første sten til en ny kirke i Vinger, under det nordøstre hjørne i koret. Nærværende var provst Jens Colstrup. Kirken blev indviet 6/1-1699 og kaldt Vor Frelsers kirke." Før 1814 Arsenalet ved Vinger festningStedet Vinger ved Glommakneet har vært et viktig sted siden vikingtiden. Veien gjennom Eidskog til Sverige, Eskoleia, er nevnt allerede i sagaene. Den krysset Glomma akkurat der elven svinger brått mot vest. Lenge stod det en kirke, antagelig en stavkirke, på østsiden av Glomma. Tråstad skanse, da benevnt Vingersund skanse, ble anlagt i 1658 for å beskytte fergestedet over elven. Det er også kart som tyder på at en skanse omtrent på samme tid ble anlagt litt høyere opp der den nåværende kirken senere ble bygget. Hovedforsvaret ble flyttet opp på toppen av Tråstadberget i 1673 ved anleggelsen av Vinger skanse, også kalt Gyldenborg etter Ulrik Fredrik Gyldenløve. I 1681-1684 kom det egentlige arbeidet på festningsanlegget Kongsvinger festning i gang. Ettersom kong Christian V foranlediget denne la man til forstavelsen Kongs- foran Vinger festning. I denne forbindelse oppstod Leiren (leiren som i militærleir), med sine arbeidere (utkalte mannskaper). Disse bygde sine hus etter en rettvinklet gateplan, uttegnet av general Johan Caspar de Cicignon. Byens fødsel kan da altså legges til 1682, selv om det skulle gå 172 år før Kongsvinger ble kjøpstad. På slutten av 1700-tallet fikk leiren midlertidig postkontor, 6 år senere ble det permanent. Området rundt festningen, Øvrebyen, er i dag dominert av trehusbebyggelse. Denne er bygget fra tidlig 1700-tall til sent 1800-tall. Vinger kirke, bygget på 1600-tallet, men med krusifiks fra 1300-tallet, ligger i bydelen Øvrebyen, ved byens gamle torg, nå kalt Kirketorget. Kirken ble ombygd flere ganger, i 1854 fikk den sitt for Norge sjeldne løkkuppeltårn. Kongsvinger-marken, en heste- og buskapsmarken, fikk kongelig brev på 1780-tallet og arrangeres fortsatt med tre dager i mai og september hvert år.