Roy Søftings slektssider
Anene til Roy Søfting - og veldig mange fra dagens kommuner, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Herøy, Dønna, Vega, Tjøtta, Alstahaug, Velfjord, Vevelstad, Rana, Nesna, Træna og Lurøy.
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Hans AMUNDSEN

Mann 1697 - 1765  (68 år)


Personlig informasjon    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Hans AMUNDSEN 
    Fødsel 1697  Søndre Håkerud, Vinger, Hedmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Dåp 25 Mai 1697  Eidskog i Hedmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1765  Søndre Håkerud, Vinger, Hedmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Person ID I4818  Roys slekt
    Sist endret 5 Mai 2024 

    Mor Valborg PEDERSDATTER,   f. 1666, Børslungen nordre, Vinger i Hedmark Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Famile ID F1818  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Notater 
    • Langt eldre enn Rønningen som bosted er Håkerudplassen, selv om også den enkelte ganger er kalt Håkerudrønningen. De som bodde her, kunne vekselvis bli kalt Håkerudrønningen og Håkerudplassen helt opp mot 1800. Da kom navnet Håkerudplassen i gjengs bruk på den ene, mens den andre like fast ble kalt Håkerudrønningen eller bare Håkerud. Den siste var skyldsatt til 25/7 kalvskinn.
      Det var ikke Håkerudplassen, hvor de eide bare bygnings- og rydningsretten. Det vil være mest praktisk å gjøre seg ferdig med Håkerudplassen først.
      Den var tatt opp av Hans Amundsen Haakerud, som var en sønnesønn
      av den Eigill Haakerud som vi har hørt atskillig om før. Hans sønn Amund sa i 1785 da Erland Sørensen ville ha ham ut, at plassen var ryddet av faren, som hadde brukt den i 80 år og siden hadde Hans hatt den i 25 år. Her har nok Amund Hansen tatt for sterkt i. Hadde det vært som han sa, skulle faren ha tatt opp plassen 105 år før, altså i 1680, men det var 17 år før Hans Amundsen var født. Likevel skal vi ikke utelukke at plassen var tatt opp så tidlig. Vi vet nemlig om en Sigfrid Mattisen Gylterud — finne var han, skrev presten — som var husmann under Håkerud i alle fall 1689, da sønnen Lars ble født. Den samme Lars Sigfridsen ble forøvrig bygselmann på Utgården og senere husmann på Kjerret. Det kan ikke være usannsynlig at det er denne Sigfrid finne som har tatt opp Håkerudplassen.
      Amund Hansen kom ikke til å flytte fra Håkerudplassen i 1785, utsigelsen ble tatt tilbake. Tvert om ble to av sønnene, Amund og Torkild, husmenn her senere, og deres sønner igjen etter dem. Da Amund Hansen skiftet her etter sin kone i 1796, het det at han eide to tredjeparter av rydnings- og bygningsretten til plassen. Resten var det trolig broren som rådde over. Amund Hansen satt godt i det, særlig til husmann å være. Boet gikk opp i 230 daler brutto, netto 214. Rettighetene til plassen var taksert til 150.