Roy Søftings slektssider
Anene til Roy Søfting - og veldig mange fra dagens kommuner, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Herøy, Dønna, Vega, Tjøtta og Alstahaug.
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]
Christian III III

Christian III III

Mann 1503 - 1559  (55 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Christian III III   [1
    Født 12 Aug 1503  Gottorp Finn alle personer med hendelser på dette stedet  [2
    Kjønn Mann 
    Referanse nummer K-294 
    Død 1 Jan 1559  [3
    Person ID I24091  Roys slekt
    Sist endret 19 Nov 2017 

    Far Frederik I I,   f. 7 Okt 1471,   d. 10 Apr 1533  (Alder 61 år) 
    Mor Anna av BRANDENBURG 
    Gift 1502  [1
    Famile ID F8427  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie Dorothea av SACHSEN-LAUENBURG,   f. 9 Jul 1511,   d. 7 Okt 1571, Sønderborg slott Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 60 år) 
    Gift 1525  [1
    Barn 
     1. Anna,   f. 1532,   d. 1585  (Alder 53 år)
     2. Frederik II II,   f. 1 Jul 1534, Haderslevhus Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1588  (Alder 53 år)
     3. Hans den YNGRE,   f. 25 Mar 1545,   d. 9 Okt 1622  (Alder 77 år)
    Sist endret 19 Nov 2017 
    Famile ID F8415  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Historier


  • Notater 
    • Konge av Danmark 1534-1559 og av Norge 1537-1559.

      Christian III (født 12. august 1503, død 1. januar 1559) var en dansk-norsk konge.

      Christian III var eldste sønn av Frederik I og Anna av Brandenburg. Han var av den oldenburgske slekt og ble født på Gottorp slott. Christian innførte Reformasjonen i Danmark-Norge og gjorde Norge til et lydrike fullstendig avhengig av det danske kongehus.





      Innhold
      [skjul] 1 Avgjørende møte med Luther
      2 Sett fra Norge
      3 Ekteskap og barn
      4 Stamtavle
      5 Referanser


      Avgjørende møte med Luther [rediger]


      Utdypende artikkel: Grevefeiden


      Utdypende artikkel: Reformasjonen#Reformasjonen i Danmark og Norge

      Christian overvar han den berømte riksdagen i Worms under en utenlandsreisei 1521 og møtet med Martin Luther gjorde et uutslettelig inntrykk.

      Da Frederik I døde i januar 1533 vegret det katolsk-dominerte riksrådet seg for å velge den luthersk inspirerte Christian og kongevalget ble derfor utsatt til året etter. Katolikkene hadde deres egen kandidat i kongens halvbror Hans den Eldre. I denne perioden var Danmark og Norge uten konge. Det lutherske mindretallet i riksrådet, sammen med Københavns og Malmös borgermestre, tilbød tronen til hertug Christian, men han avslo i første omgang. De to borgermestrene tok deretter initiativ til å få Christian II, som nå satt som fange på Sønderborg slott, gjeninnsatt med grev Christoffer av Huset Oldenburgs og Lübecks hjelp.

      Christian overtok først kongemakten på anmodning fra Riksrådet etter at Lübeck hadde angrepet Danmark i 1534. Dette utløste Grevefeiden. Han ble valgt av adelen på et møte i kirken i Ry 4. juli 1534. Christian III og hans tilhengere hadde i begynnelsen kun kontroll over Jylland. I september reiste Skipper Clement til opprør i det nordlige Jylland. Opprøret ble slått ned og Clement flyktet fra Aalborg med Johan Rantzaus tropper i hælene. Han ble snart fanget og halshugget i Viborg den 9. september 1535, liket ble partert og lagt på steile og på det avhuggede hodet satte man en krone av bly.

      På vårparten 1535 satte hæren over til Fyn hvor Johan Rantzau vant den avgjørende seieren over Lübeckerne i slaget ved Øksnebjerg den 11. juni. Omtrent samtidig beseiret en dansk-svensk flåtestyrke under ledelse av Peder Skram Lübecks flåte ved Svendborgsund. Den 29. juli 1536 inntok den 33-årige Christian København, og Danmark var igjen ett rike. Den 12. august 1536 lot kongen tre katolske biskoper arrestere, dels for å fjerne motstanden mot reformasjonen og dels fordi konfiskasjon av kirkens anselige formue skulle brukes til å betale gjelden til den store hæren av landsknekter. Martin Luther sendte lykkeønskninger til kongen. Reformasjonen var dermed gjennomført i Danmark-Norge.

      Sett fra Norge [rediger]

      I Norge var den sønnenfjeldske og nordenfjelske riksrådsavdelingen delt i synet på etterfølger etter Frederik I. I den nordenfjeldske delen styrte biskop Olav Engelbrektsson. Han motsatte seg en luthersk konge av all makt, og tvang de øvrige rådsmedlemmer til konfrontasjon. Men da Grevefeiden endte med total seier for Christian og han sendte troppestyrker til Norge, var spillet ute og Olav rømte landet. Riksrådet godtok Christian III som konge, ble selv oppløst og Norge mistet sin selvstendighet og ble et lydrike under Danmark.

  • Kilder 
    1. [S214] Knud Gether: Middelalder-familier, I s24.

    2. [S216] Palle Lauring: Danske Konger & Dronninger (København 1998), s157.

    3. [S216] Palle Lauring: Danske Konger & Dronninger (København 1998), s266.