Roy Søftings slektssider
Anene til Roy Søfting - og veldig mange fra dagens kommuner, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Herøy, Dønna, Vega, Tjøtta og Alstahaug.
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]
Frederik I I

Frederik I I

Mann 1471 - 1533  (61 år)

Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Kilder    |    Alle    |    PDF

  • Navn Frederik I I  [1
    Født 7 Okt 1471  [1
    Kjønn Mann 
    Referanse nummer K-182 
    Død 10 Apr 1533  [2
    Person ID I24039  Roys slekt
    Sist endret 19 Nov 2017 

    Far Christian I I av OLDENBURG,   f. 1426,   d. 21 Mai 1481  (Alder 55 år) 
    Mor Dorothea av BRANDENBURG,   f. Ca 1430,   d. 1495  (Alder ~ 65 år) 
    Gift 1449  [3
    Famile ID F8429  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 1 Anna av BRANDENBURG 
    Gift 1502  [1
    Barn 
     1. Christian III III,   f. 12 Aug 1503, Gottorp Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1 Jan 1559  (Alder 55 år)
    Sist endret 19 Nov 2017 
    Famile ID F8427  Gruppeskjema  |  Familiediagram

    Familie 2 Sophie av POMMERN 
    Gift 1518  [1
    Barn 
     1. Elisabeth,   f. 1524,   d. 1586  (Alder 62 år)
     2. Adolph,   f. 1526,   d. 1586  (Alder 60 år)
    Sist endret 19 Nov 2017 
    Famile ID F8428  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Historier


  • Notater 
    • Konge av Danmark 1523-1533 og av Norge 1524-1533.

      Frederik I (født 7. oktober 1471 på Haderslevhus, død 10. april 1533 på Gottorp slott) var nest eldste sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg. Han var konge av Danmark og Norge fra 1523 til 1533. Frederik vokste opp i hertugdømmene Schlesvig og Holstein.

      Christian Is enke Dorothea fikk i 1490 til en deling av hertugdømmet Holstein mellom sønnene Hans og Frederik, slik at Hans fikk Segebergdelen og Frederik Gottorpdelen. For ikke å bryte en gammel avtale om at hertugdømmene skulle forbli udelt, het det seg at Hans og Frederik skulle styre dem sammen. Fra 1490 til 1523 regjerte hertug Frederik på Gottorp og brakte både fred og stigende velstand til hertugdømmet. Da Christian IIs trone begynte å vakle, inngikk Frederik en allianse med utilfredse medlemmer av den danske adelen. Den 8. mars 1523 erklærte hertug Frederik sin nevø, kong Christian II krig og allerede 18 dager senere ble Frederik hyllet som konge på landstinget i Viborg. Da Christian II forlot Danmark den 13. april underskrev Frederik sin håndfestning med adelen og lot seg hylle som Frederik I av Danmark og Norge.

      Christian II og hans dronning Isabella forlot København ombord på orlogsskipet Løven og flyktet til Nederlandene. Vollene og stranden var etter sigende fulle av bedrøvede mennesker som fulgte sin konge med øynene. Christian IIs lover ble erklært for fordervelige og lovbøkene hans brent på bål.





      Innhold
      [skjul] 1 Frederik som konge
      2 Ekteskap og barn
      3 Død
      4 Refereranser
      5 Eksterne lenker
      6 Stamtavle


      Frederik som konge [rediger]

      Frederik Is regjeringsperiode var preget av uro blant borgere og bønder som ønsket Christian II gjeninnsatt som konge. I årene 1524 og 1525 var det tilløp til opprør i Jylland og Skåne. Christian IIs stattholder på Gotland, Søren Norby gikk i land i det vestlige Blekinge i et desperat forsøk på å få gjeninnsatt Christian II på Danmarks trone og han lyktes å samle ikke mindre enn 8 000 mann, som innledet en beleiring av Helsingborg slott. Frederik Is holsteinske hærfører Johan Rantzau med en hær på 900 fotfolk og 400 ryttere samt artilleri, slo seg sammen med den danske adelshæren samt en kontingent svenske tropper. Disse knuste den utrente bondehæren i to blodige slag ved Lund den 28. april og ved Bunketofte på Helsingborgsletten den 4. mai 1525. I slaget ved Lund ble bøndene forfulgt helt inn i byens domkirke og 60 borgere som hadde søkt tilflukt i kirken, ble slept ut og slaktet av soldatene. Bondehærens tap ble beregnet til cirka 3 000 døde.

      I 1532 lyktes det Frederik å lokke Christian II fra Norge til Danmark under løfte om fritt leide. Kongen brøt løftet og satte den tidligere monarken i fengsel på Sønderborg slott. I 1549 ble den da 68-årige Christian II overført til Kalundborg slott, hvor han oppholdt seg til sin død i 1559.

      I størstedelen av sin regjeringsperiode holdt Frederik seg på Gottorp slott. Han kom bare til Danmark når det var absolutt nødvendig og Norge besøkte han aldri. På tross av den strenge håndfestningen lyktes det Frederik å få stor politisk innflytelse. I noen tilfeller truet han med å fraskrive seg tronen til fordel for den landflyktige Christian II og denne trusselen var virkningsfull.

      På tross av at han hadde lovet å verne den katolske kirken i forbindelse med håndfestningen, innførte Frederik I reell religionsfrihet for lutheranere i Danmark. For eksempel utnevnte han Hans Tausen til sin kapellan. Tausen hadde vakt oppsikt med sine sterkt lutherske prekener.

      I 1526 innførte Frederik I bestemmelsen om at bispene for framtiden skulle velges i Danmark.

      Gravminne i form av en tumba over Frederiks første kone Anna (og Frederik selv) i Bordesholm klosterkirke
      Frederik giftet seg med kurfyrsten av Brandenburgs datter hertuginne Anna den 10. april 1502.[1] Hun var på dette tidspunkt 15 år gammel. Med Anna fikk han barna Christian, den senere Christian III og Dorothea av Oldenburg, som ble gift med Albrecht av Preussen. Anna døde i 1514.

      Etter hennes død giftet Frederik seg med Sophie av Pommern i oktober 1518.[2] Hun var datter av Bogislav X av Pommern. I ekteskapet med Sophie ble det født fem barn; Hans (1521-1580), Elisabeth (1524-1586), Adolf (1526-1586), Dorothea (1528-1575) og Frederik (1529-56).

      Dertil kommer at han var far til to utenomekteskapelige barn, Catharina og Geseke.[3][4

  • Kilder 
    1. [S214] Knud Gether: Middelalder-familier, I s24.

    2. [S216] Palle Lauring: Danske Konger & Dronninger (København 1998), s156.

    3. [S216] Palle Lauring: Danske Konger & Dronninger (København 1998), s241.