Roy Søftings slektssider
Anene til Roy Søfting - og veldig mange fra dagens kommuner, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Herøy, Dønna, Vega, Tjøtta og Alstahaug.
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Peter Wessel TORDENSKJOLD

Mann 1690 - 1720  (29 år)


Personlig informasjon    |    Media    |    Notater    |    Alle    |    PDF

  • Navn Peter Wessel TORDENSKJOLD 
    Født 28 Okt 1690  Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet 
    Kjønn Mann 
    Død 1720 
    Person ID I15820  Roys slekt
    Sist endret 19 Nov 2017 

    Far Jan WESSEL,   f. 11 Mar 1646, Bergen Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1716, Trondheim Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 69 år) 
    Mor Maren Christophersdatter SCHøLLER,   f. 17 Apr 1656, Trondhiem Finn alle personer med hendelser på dette stedet,   d. 1742, Trondhiem Finn alle personer med hendelser på dette stedet  (Alder 85 år) 
    Gift 1671 
    Famile ID F5536  Gruppeskjema  |  Familiediagram

  • Historier
    Peter Wessel Tordenskjold
    Peter Wessel Tordenskjold


  • Notater 
    • Peter Wessel Tordenskiold (født 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. i Trondheim, død i duell 12. november 1720 i Gleidingen i fyrstbispedømmet Hildesheim i dagens Tyskland), populært kjent som Tordenskjold, var en norsk sjøoffiser som tjenestegjorde i den danske krigsflåten under Den store nordiske krig. Tordenskiold hadde ansvar for Skagerrak , Kattegat, Norges kyst og de nordligste delene av Svenskekysten.

      Danmark og Norge var på denne tiden i union, noe som betød at den danske krigsflåten stod for sjøforsvaret av både Danmark og Norge. Wessel steg raskt i gradene og ble også adlet for sine bedrifter. I dag er han mest kjent som Tordenskiold, navnet han mottok som adelsmann. Han er særlig kjent for slaget i Dynekilen i april 1716, angrepet på Göteborg sommeren 1717, og for erobringen av Carlstens festning ved Marstrand i juli 1719.

      Peter Wessel ble født i Trondheim 28. oktoberjul./ 7. november 1690greg. som sønn av rådmann, kjøpmann og skipseier Jan Wessel, og hans femten år yngre kone Maren Schøller. Hun ble gift som femtenåring og fikk sytten barn – pluss en fosterdatter. [1]

      Peter var nummer 14 av ialt 18 søsken, født i løpet av 24 år fram til 1696. Storebror Jan ble skipsfører på farens skip, Hukkerten "Santa Maria" som også faren ofte seilte med (En hukkert var et mindre handelsfartøy med en eller to master.). Jan Wessel kom som innflytter til Trondheim fra Bergen. Foruten å gifte seg med Maren Schøller, deltok han i partrederier i Trondheim og fikk etterhvert tittel som rådmann. Stadspresidiet i Trondhjem var ledet av en president som hadde 5 rådmenn under seg, og Jan Wessel var således en del av byens elite. Maren Schøllers familie var en av de mest betydningsfulle i Trondheim, og hun arvet hele foreldrenes formue pluss en tantes. Maren Schøller ble ved kongelig forordning innvilget å sitte i uskiftet bo etter at ektemannen døde i 1717. Hun arvet også sønnens bo etter at han døde i 1720. Maren Schøller døde i 1734 og ble begravet fra Vår Frues kirke i Trondheim. [2]

      Peters familie på morssiden besto av fogder og lensherrer over Trøndelag, Jemtland og Herjedalen. Familien Schøller hadde flere gårder, landeiendommer, sagbruk, utleieboliger og et serveringssted i sin besittelse, og var helt klart blant de mest velstående nordafjells. Familien hadde i 1687 egen huslærer.

      En brann i 1708 ødela derimot flere eiendommer og lagre, og tæret på familiens formue. Peter forsøkte ved en anledning å bruke denne hendelsen for å appellere til kongen om økonomisk støtte. Kongen lot i sitt svar ikke legge skjul på at han ikke helt trodde at det sto så dårlig til.

      Alle de tretten voksne arvingene etter foreldrenes formue måtte likevel tåle en sosial degradering etter morens død.[3].

      For Peter og broren Caspar ble Marinen veien til fortsatt personlig velstand.

      Han vokste opp i en by hvor tidligere statsminister Peter Schumacher Griffenfeldt satt som statsfange på Munkholmen. Den unge Peter var på hyppig besøk hos Griffenfeldt både på Munkholmen og når Griffenfeldt var på land, og at han nærmest så på ham en læremester. [4]

      Som 14-åring i forbindelse med at kong Frederik IV avla et besøk med flåten i Trondheim, reiste den unge Peter hjemmefra med kongens følge til København. Med i følget hadde Kongen hatt flåteadmiral Gyldenløve og Sjøkadettakademiets sjef, Christian Thomesen Sehested.[5]

      Noe brudd mellom Peter og foreldrene har det neppe vært, for i København bodde han hos farens ungdomsvenn, Petter Dass' fetter Peder Jespersen. [6]

      Han var allerede som 15-åring skipsgutt på det danske slaveskipet Christianus Quintus som seilte fra København til Dansk Vestindia, og i 1708–10 tjente han ombord på Fridericus Quartus som seilte til Trankebar i India. Femten år gammel skrev Peter egenhendig til Kongen i København og ba om opptak på Sjøkadettakademiet, den 28. mars 1706.[7]

      I 1709 fikk han plass som sjøkadett ved Holmens Kadettskole, og i 1711 fikk han som sekondløytnant kommandoen på snauen Ormen, bestykket med 5 kanoner

      I 1712 ble han kapteinløytnant på den nybygde fregatten Løvendals Galei på 18 kanoner (8- og 6-punds), som han kort etter erobret den svenske kaperbåten Svenska Vapnet med.

      Han ble adlet i 1716 under navnet Tordenskiold, og samme år vant han en oppsiktsvekkende seier ved Slaget i Dynekilen, hvor en svensk forsyningsflåte ble ødelagt – hvilket var sterkt medvirkende til at Karl XII måtte oppgi sitt første forsøk på å erobre Norge og beslutningen om å sette opp en ny kampklar armé lengre nord i 1718, og som skulle gjøre innfall nettopp i Trøndelag og fødebyen Trondheim.

      Han ble øverstkommanderende for Kattegateskadren, og i 1719 erobret han Marstrand og ødela kort etter resten av den svenske flåte i Göteborg. Deretter ble han utnevnt til viseadmiral, men det var samtidig avslutningen på krigen og dermed også Tordenskiolds bedrifter.

      Han ble drept 12. november 1720 i en duell med kårde ved Hildesheim i Tyskland, mot Jacob Axel Staël von Holstein, en oberst som tidligere hadde vært i svensk tjeneste.

      Hans lik lå uten seremoni i kjelleren på Holmens kirke i København i nesten 100 år før Frederik VI besluttet å få laget en marmorsarkofag og flyttet den opp i kirken 1819, 5 år etter tapet av Norge.

      Også før Peter Wessel ble adlet, brukte han segl med våpenskjold - en opprett løve som holder et sverd.

      I sitt adelsvåpen fikk han flere figurer med spesiell symbolikk. I våpenet er skjoldet firedelt: 1. felt blått med en gull tordenkile (såkalt «talende våpen» for navnet), 2. felt rødt med en sølv flakt ørn (erobringen av det svenske skipet Hvita Örn), 3. felt rødt med to krysslagte kanoner fulgt av tre kuler (det dansk-norske «løsen» dvs. saluttsignal), alt i gull, og 4. felt gull med en opprett blå løve som holder et sverd (løvefiguren brukte han allerede før adlingen). På hjelmen er hjelmtegnet en sølv ørnefot som holder en tordenkile, mellom to flaggstenger, hvert med et Dannebrogsflagg med splitt under en Dannebrogsvimpel. Om halsen på hjelmen henger et gull halssmykke festet i et blått bånd.

      Våpenet ble brukt som slektsvåpen av sjøheltens nevø som ble adlet med samme navn, og dennes etterkommere. Ørnefeltet er i dag hovedmotiv i Holmestrands kommunevåpen, fordi en skole i byen het Den Tordenskioldske Borgerskole.

      Våpenet er i sin helhet benyttet av Sjøforsvarets skole KNM Tordenskjold.