Roy Søftings slektssider
Anene til Roy Søfting - og veldig mange fra dagens kommuner, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Herøy, Dønna, Vega, Tjøtta, Alstahaug, Velfjord og Vevelstad.
Fornavn:  Etternavn: 
[Avansert søk]  [Etternavn]

Notater


Tre:  

Treff 4,751 til 4,800 av 4,845

      «Forrige «1 ... 92 93 94 95 96 97 Neste»

 #   Notater   Linket til 
4751 Ved skiftet etter faren står det : ; Hos moren er enfoldig og taapelig. OLSEN, Nils Tanke (I13041)
 
4752 Ved skiftet etter foreldrene er han oppgitt å være i Tacoma, Washington, Amerika KRISTIANSEN, Johan Albert (I8767)
 
4753 Ved skiftet etter Israel står det oppført at MIlla er fruktsommelig, altså døde Israel like før datteren Ingebrog ble født. HENDRICHSEN, Israel (I52559)
 
4754 Ved skiftet etter moren så er hun gift og bor i Salem, La Crosse, Wisconsin I Amerika JøRGENSDATTER, Maren Hass (I13843)
 
4755 Ved skiftet etter Peder i 1793 så er det oppført en sønn samt at det blir kommentert at ektefellen er frugtsommelig med avdøde. PEDERSEN, Peder (I89338)
 
4756 Ved skiftet etter sønnen Michel Olsen i Vevelstad i 1785 er morens navn oppført med Anna Mchelsdatter. MICHELSDATTER, Randi (I20233)
 
4757 Ved skiftet hennes i 1791 er hun gift med Sylfester Paulsen. PAULSDATTER, Marithe (I6963)
 
4758 Ved skiftet i 1842 står det oppført at Ander var Styrmann. JONSEN, Anders (I7777)
 
4759 Ved skiftet i 1867 står det : Døde paa en Lofodreise for 13 aar siden. MATHISEN, Bendigt (I26108)
 
4760 Ved skiftet på Gjøsegården i 1639 var Kari representert ved sin bror Tore og hun ble tildelt 1/2 hud bygsel i Korseng PEDERSDATTER, Karen (I5013)
 
4761 Ved skiftet til Else Maria står Nils Pettersen oppført som uekte sønn og er 16 3/4 år i 1928. ARENTSDATTER, Else Maria (I7604)
 
4762 Ved skiftet til Peder benjamin Olsen står det oppført at Grete er i Beldenville, Wisconsin i Amerika. PEDERSDATTER, Grethe Maria (I10164)
 
4763 Ved skiftet til Peder Benjamin Olsen står det oppført at Olava er i Amerika. PEDERSDATTER, Olava Andrea (I10155)
 
4764 Ved skiftet til Peder benjamin Olsen står det oppført at Ole er i Seattle i Amerika. PEDERSEN, Ole Benjamin Dass (I10160)
 
4765 Ved skiftet til Peder benjamin Olsen står det oppført at Peder Nicolai er i Fox, Michigan i Amerika. PEDERSEN, Peder Nicolai Jorde (I10163)
 
4766 Ved skiftet til Peder Benjamin Olsen står det oppført at Victor er død men skal ha en enke i Seattle i Amerika. Viktor og Lydia fikk 2 barn, mer om deres slekt her : http://www.polarkraft.no/html/d0004/g0000019.html#I2561 PEDERSEN, Victor Johan Zahl (I10161)
 
4767 Ved Svenskenes innfall i 1659 ble han drept og verdiene bortrøvet. KINNESTAD, Ole Lauritsen (I4715)
 
4768 Minst en nålevende eller privat person er linket til dette notatet. Detaljer ikke tilgjengelig. LUDVIGSEN, Harda Julie (I44397)
 
4769 Ved vielse en far oppført med Einar Åkvik, men det stemmer ikke med dåpsinnførelsen :

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=39613&idx_id=39613&uid=ny&idx_side=-30 
ÅKVIK, Risa Bergljot (I43660)
 
4770 Ved vielse står det at de ble viet på kontoret. SøFTING, Andreas Hall Ludvigsen (I21437)
 
4771 Ved vielsen er det i kirkeboken innskrevet : ''Brudgommens mor og brudens far er søsken''.

Link til vielsen her : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=39613&idx_id=39613&uid=ny&idx_side=-257 
GRANHAUG, Johan Jacob Olsen (I26270)
 
4772 Ved vielsen er følgende innført :

Copulered i Kirken Hans Aars og Margrethe Klæboe ibm som eer hinanden i 3de led beslægtet, efter Kongelig tiladelse af 16 8br: 1744 - De 2de reiste til Wallersunds Hospital efter Biskopens .........., sendes med næste post."

Fra slutten av 1600-talet til 1792 var det leprahospital i Vallersund i Bjugn, side ved side med handelshus og skjenkested. 
AARS, Hans Jon Jacobsen (I93228)
 
4773 Ved vielsen er navnet til faren til Berit Nilsdatter skrevet som Nils Jonsen. Det samme heter faren til brudgommen, og jeg tror at navnet til faren skulle ha vært Nils Nilsen. Barna til Berit og Arnt blir født på Bådstrand, og ved vielsen så er en av forloverne fra Båtstrand, og jeg finner kun en aktuell kandidat sokm blir døpt Berit Nilsdatter i det aktuelle tidsrommet til å gifte seg med Arnt Mathias Nilsen og det er Berit Nilsdatter Båtstrand. Link til vielsen her :

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16543&idx_id=16543&uid=ny&idx_side=-13

og link til dåpen til Berit her, iver midten på høyre side :

http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=16543&idx_id=16543&uid=ny&idx_side=-15 
NILSDATTER, Berit (I26824)
 
4774 Ved vielsen er Peder oppførst å være skomaker, og Peder Stensland var en sjelden flink felespiller. STENSLAND, Peder Andreas Olsen (I45330)
 
4775 Ved vielsen står det : "Begges Fædre er brødre, Viet i Dolstad kirke JENSDATTER, Jensine Julie (I95542)
 
4776 Ved vielsen står det at Peter da er fraskilt, og i kirkeboken ved dåpen til datteren så står det at han er en gift mann. OLAUSEN, Peder Andreas (I47249)
 
4777 Verksarbeider på Lesja Jernverk med ukjent bakgrunn. Flere barn utenfor ekteskap på Lesja. Til alters 1741 -45. Kilde: Bygdebok for Lesja bind 1.
 
KNUTSEN, Tosten (I8344)
 
4778 Verner druknet. PEDERSEN, Verner Monte (I145387)
 
4779 Vernon døde i en flyulykke da et B17 fly krasjet. STRAUM, Vernon Kubalie (I116635)
 
4780 Vi møter Oluff som bruker på Aasen 1610 og 1620, da han begge årene betaler leilendingsskatt 1/2 daler.
Leidang 1624 står nevnt på Olluf Aas.
I 1627-28 er det Oluff Iffuersen som legger 3 daler i bygselsavgift for Engels Aas.
To år senere er brukeren Niels, som kan være en sønn av Oluff. He died after 1628 at Aasen, Soknedal, Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag, Norge.
Family
Child Niels Olufsen Aasen+ b. 1588, d. a 1665 
AASEN, Oluff Iffuersen (I9129)
 
4781 Via kilder får vite at Johan på Fagernes forpaktet Varaldskogen sammen med Amund Solberg i den tid Johan var på Varaldskogen, så kan også Mali, Johans kone nr. 2 være datter av Amund Eriksen Solberg.

Solberg nordre gnr. 69, bnr. 1. Det var her Amund Olsen satt med sin bygselsseddel fra 1715, og her hadde hans farfar Amund Eriksen sittet fra begynnelsen av 1650-årene.
I 1729 fikk Hans Andersen i Christiania rett til å hogge de mastetrær som fantes på Amund Olsens part av Solberg. Prisen skulle være 1 mark 8 skilling for hver stokk eller 4 rdl. tylfta. Hvorledes Amund som leilen­ding kunne selge noe fra skogen, vet vi ikke. Men det kom ingen innven­dinger.
I 1732 fikk de to brukere av Solberg. Amund Olsen og Peder Olsen, kjøpt de 12 kalvskinn Eidskog kirke hadde hatt her. Selger var kirkeeieren Jacob Matheson, og prisen var 350 rdl. for hver halvpart. To år etter fikk de kjøpt også de 6 skinn som en gang hadde hørt kronen til. Selger her var Gjert Holsts svigersønn sokneprest i Trøgstad Søren Kamstrup. Gjen­kjøpsretten som alltid fulgte tidligere statseiendommer, ble løst inn i 1559 med 20 rdl.
Amund Solberg ble enkemann i 1761 og skiftet. Han eide da foruten sin del i Solberg 6 skinn i Karterud taksert for 100 rdl., mens Solberg stod i 400. De fleste barna fikk utlegg i Solberg, en av dem Amund, ble overlatt Karterud.
Amund Solbergs eldste sønn Ole hadde vært forlovet med enken etter Peder Olsen på den andre Solberggarden, Ingeborg Guttormsdatter fra Kolbjørnsrud, men han døde før det ble giftermål. Etter Oles død fødte Ingeborg datteren Olea, og så fast var trolovelsen å regne, at Ingeborg,
«Ole Amundsens etterleverske», som det het, måtte gjøre skifte da hun atter stod i begrep med å gifte seg. Det som skulle skiftes, vør noe løsøre Ole Amundsen hadde etter seg, taksert til 7 daler 20 skilling, og dette overlot Ingeborg til sin lille datter.
Det ble en annen sønn av Amund Olsen, Gunder, som tok over garden. Skjøte fikk han i 1761 fra far og søsken, og han skulle svare 1800 rdl for garden. I dette gikk da inn det som Gunder selv hadde arvet.
Gunder Amundsen Solberg har vært det en må kalle en rik mann. Han kunne låne ut betydelige beløp, bl.a. 1950 rdl. til Peder Schøyen på Fron i Ås mot pant i 8 kalvskinn i Sigernes, 7½ i Håkerud og 11 i Lier, og 590 daler til Tor Gulbrandsen Grasmo, også det mot pant. Han tok over Håkerud fra Schøyen, kjøpte 6½ skinn i Ilag for 590 rdl. og 1½ hud i Ram­bøl for 890. Han eide en betydelig part i Utgården, og under Brødbøl er det fortalt om de mange kjøp og salg der før hans sønnesønn Amund Olsen og svigersønnen Ole Eriksen Åserud kom dit for godt.
Gunder Amundsens far hadde vært sersjant. At han har kjent seg selv og vært ansett av andre mellom storfolk, kan vi se av at ved mange giftermål i familien ble vielsen — etter kongelig tillatelse forrettet i huset der bruden var fra.
Men at det trengtes kongebrev ved giftermål også i andre tilfelle, har vi eksempler på, også fra Solberg. Det trengtes på den andre Solberggarden da Guttorm Pedersen derfra skulle gifte seg med Kari Gundersdatter fra Gylterud, fordi brud og brudgom var beslektet i tredje ledd. Men — og det viser enda tydeligere hvor streng ekteskapslovgivningen var — det trengtes også da Gunder Amundsens bror Søren skulle gifte seg med enken på Gylterud Gudbjørg Olsdatter. De to var ikke i slekt. Derimot var Søren Amundsen i tredje ledd beslektet med ham som Gudbjørg Olsdatter hadde vært gift med før, Erland Hansen fra Gylterud.
Da Gunder Amundsen skulle gi fra seg i 1787, kom han opp i van­sker. Det var sønnen Ole som fikk skjøte på Solberg, og for garden med noe inventar, redskaper og avling var prisen 199 rdl. Da skjøtet skulle tingleses, møtte de med protest, Gunders sønn Amund på Stangnes og de to svigersønner Erik Olsen Aaserud og Engebret Larsen fra Christiania, som var så fin at det ble satt mr (monseur) foran navnet. For det første, sa de, hadde selgeren sittet i uskiftet bo. Dessuten var garden selv uten løsøre verdt minst 7000 rdl. og endelig hadde ikke kjøperen Ole Gundersen betalt det ringeste av kjøpesummen, enda det stod i skjøtet at pengene var betalt.
Året etter tok Amund som da hadde kjøpt og flyttet til Rambøl, og Erik Åserud ut stevning mot Gunder og Ole Solberg, og denne sak var oppe ved alle ting til juli 1791, uten at en kan se resultatet. Men det hadde ofte vært talt om forlik, så et slikt var kanskje kommet i stand. Det er mulig at det var her Amund Gundersen hadde fått den halvannen hud i Rambøl, det som faren hadde kjøpt i 1772. I alle fall var Amund eier av dette i 1785, da han solgte det til svogeren, den nevnte Engebret Larsen. Noen god handel har den siste neppe gjort her. Han skulle gi 1590 rdl. for eiendommen som hans svigerfar hadde betalt med 890 13 år før.
I 1797 reiste Engebret Larsen selv sak mot svigerfaren og svogeren. Men den ble hevet som forlikt året etter.
De på Solberg handlet atskillig med eiendommer, det gjorde også Gunder Olsen på den andre garden. Men handlet med Solberg eller med skog derfra, det gjorde de ikke.
Vi ser for oss noen apparte scener fra bygdetinget i oktober 1789, Jess Anker hadde allerede skaffet seg mye skog på Austmarka, Åseruds i 1783, Skulleruds i 1788 for bare å nevne de nærmeste. Men han ville ha mer, Solbergskogen også. I 1789 mente lensmann Hersetter at han hadde fått i stand en avtale mellom Ole Gundersen og Gunder Olsen Solberg på den ene side og Jess Anker på den andre om salg av Solberg-gardene. På høsttinget det året hadde lensmannen pengene parat. Han gikk bare og ventet på selgerne, så skjøtet kunne settes opp. Og selgerne var på tinget de, lensmannen hadde sett dem begge hver dag. Men de lot bare være å oppsøke lensmannen, enda han ikke en eneste dag hadde forlatt tingsalen før kl. 19 på kvelden. Alt dette skaffet han seg tingsvitne for siste kvelden, tydeligvis meget skuffet. Han ville selvsagt også overfor kjø­peren få bevist at han hadde gjort sin plikt.
Jess Anker måtte vente i nøyaktig to år før han fikk tak i Solbergskogen. 10. oktober 1791 selger de to eierne Ole Gundersen og Gunder Olsen hver for seg «den sæter- og heimeskog» som hørte til gardene. Prisen i hvert tilfelle var 4000 daler. Det var mye mer enn noen andre hadde fått. Og enda måtte kjøperen forplikte seg til å ta del i skatter og avgifter av 2 kalvskinn. Heller ikke en slik innrømmelse kan vi se andre hadde fått. Det hadde nok lønnet seg å vente!
I 1800 ble skogene skyldsatt for 4 kalvskinn, det gjelder da begge parter samlet. I 1811 ble skylden forhøyet til 6 skinn.
Ved auksjon i fideikommisets bo i 1823 kjøpte eierne av Solberg skogene tilbake for 915 spesiedaler. Eierne da var Gunder Olsen Solberg, som stod for en halvdel, bnr. 1, Christian Olsen Rustad og Ole Syversen Solberg hver for en fjerdepart. 
ERIKSEN, Amund (I4994)
 
4782 Vielse i Eidskog kirke 09.10.1718 : ''Copulerede da soldat Ole Ingebretsen Liønner oc Anne Gulbrandsdtr, hidforpassed fra Sørum, hvor deris troloffvelse og liusning er skeet.'' EMBRETSEN, Ole (I6831)
 
4783 Vielsen : http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=2551&idx_id=2551&uid=ny&idx_side=-263 GRANåS, Johan Edvard Nilsen (I20261)
 
4784 Viker gnr. 71 bnr. 3. I en gammel tradisjon som har holdt seg på Varaldskogen, blir det berettet om hvor de kom fra de som først tok opp Viker. Øst for søndre Øiersjøen lå det et torp som i tradisjonen blir kalt Gammeltorpet, hvor det bl.a. bodde to brødre. De fant etter hvert ut at deres eget torp var for dårlig, så de flyttet ut. Den ene, som het Abraham Pedersen, tok fatt der Abrahamstorpet kom opp. Den andre, Henrik, begynte som bureiser på Viker. Både Viker og Abrahamstorpet hadde senere helt opp i vår tid utslåtter der Gammeltorpet en gang skulle ha ligget, og store steinrøyser lå der som spor etter gammel jordbruk.
Det viser seg at virkeligheten svarer til de gamle beretninger, bare med den forskjell at torpet de kom fra, het Langperstorpet. Denne nyansen er forklarlig. Etter at torpet ble lagt øde og to nye korn opp og i forhold til disse måtte det de hadde forlatt, bli Gammeltorpet. Så gikk det opprinnelige navnet Langperstorpet i glemmeboka. Men dette igjen måtte jo ha fått navnet etter en Per (Peder) som har vært særskilt lang. Om det da var far til de to utflyttere som hadde vært så særskilt lang eller om en må gå lenger tilbake for å finne ham, får være usagt.

Henrik Pedersen Langperstorpet bar dette navn da han ble gift med Kari Samuelsdatter Orainen på Oranstorpet (nå Aronstorpet). Broren Abraham, som het både Langperstorpet og sondre Øieren, hadde et barn med Kari Samuelsdatters søster Anne før han ble gift med en datter av Mattis Johansen Varaldskogen. De to brødre blir i kirkebøkene også fort som Halloten, som vel var deres finske slektsnavn. Når Godtlund forteller at Henrik Viker var en Orainen, kan det stemme forsåvidt som han var kommet fra Aronstorpet og ble gift til Viker.
Under et tingsvitneopptak som ble holdt på alle plassene på Varaldskogen i 1758, var det bureiserens sønn Erik Henriksen som satt på Viker. Han sa at han var 60 år og var født på plassen. Var dette riktig, var han født for faren ble gift i 1704, og at han skulle være født her, kunne være tvilsomt. For så tidlig var neppe Viker tatt opp.
Plassen hadde han nå brukt i 21 år, sa han, og forbedret den betrak­telig, så han i gode år kunne så 12 tnr. korn og avle 8 lass høy. Han hadde hest, 10 kyr og 12 småfe. Men for å kunne fø dem måtte han bruke lauv attåt jorda som var svært tørr, så i tørkeår kunne det bli lite eller intet korn.
En bror av Erik Henriksen som het Peder, var på Viker ennå i 1758. Han kom siden til Abborhøiden, og det var ventelig han eller hans sønn Henrik som bygde der.
De satt godt i det på Viker. Erik Henriksen gjorde skifte som enkemann i 1777, og da midlene ble delt, falt det vel 24 daler på hver datter, det dobbelte på sønnene. Hans sønn Henrik tok over plassen. Henrik Eriksen Viker hadde 9 døtre, men ingen sønn. De tre yngste døtrene døde under en koppeepidemi like før jul 1778. De to eldste av søstrene som levde opp, Anne og Kari, ble gift med hver sin sønn av Erik Orainen (Aronstorpet) Samuel og Henrik, og så tok de to over hver sin part av Viker. Begge var de i 1801 kalt husmenn med jord, så det er ikke tvil om at de drev hver for seg. Samuel var forresten død året før, men enken satt med plassen.
Sammen med Henrik Eriksen satt svogeren den svenske Ole Pedersen, gift med Lisbet Henriksdatter Viker, i hus, og han ernærte seg som dagarbeider, står det. Hvor det ble av disse, vet vi ikke, bare at Lisbet døde på Viker i 1850. 
KIRNUINEN, Henrik Pedersen (I4858)
 
4785 Vilfrida døde i barselseng. JOHANSDATTER, Vilfrida Lusie (I114446)
 
4786 Vilhelm druknet ved Sund sammen med sønnen Arthur Sund.. SUND, Vilhelm Brygman Mørk Aleksandersen (I107613)
 
4787 Vilhelm døde i en drukningsulykke sammen med broren Kåre Berg Nilsen. NILSEN, Vilhelm Berg (I8634)
 
4788 Villas er omtalt i Gunnar Holands bok Drevja. ANDERSEN, Vellas Has (I8942)
 
4789 Vilmar omkom v/ ds ''T.Ibo's'' forlis MIKALSEN, Vilmar Lund (I141149)
 
4790 Vincentz var ugift. BRUN, Vincentz Henrik Sommerschield (I45492)
 
4791 visergut hos Jørgen Jørgensen i 1900 DAHL, Kristian (I505)
 
4792 Vår stamfar Anders Nicolai Zahl Hansen er altså halvbror til den berømte Erasmus Zahl, eller bedre kjent som kjøpmann Mack. Han dør som enkemann på Tenden i Herøy. I skiftet etter hans død i 1858 står det oppført at han har en uekte sønn med navn Peter Angel. HANSEN, Anders Nicolai Zahl (I509)
 
4793 Væpner PEDERSSøN, Mathis (I10462)
 
4794 Warnik var Same
Det hela började i slutet på 1600-talet då den äldsta kände medlemmen av släkten slår sig ner på Lägstagården. Han hette Ingel Jonsson och står 1695 som ägare av "Rijsträsk" i mantals- och skatteförteckningen. Namnet är visserligen stavat "Jogel Jonsson" men det får bedömmas som en felskrivning. Det nämnda "Rijsträsk" har befunnits vara identiskt med det senare namnet Rissjölandet. Mantalslängden är av stort värde då den slår fast att Ingel levde vid denna tid, hans födelse- och dödår är däremot okända.

Lägstagården låg intill en traditionell renbetesväg på vilken samerna förde sina renar till vinterbete i sydligare trakter. Platsen måste ha varit perfekt. Här fanns några av de bästa betesmarkerna för renarna, något man kunde utnyttja också för odling i mindre skala. Goda kommunikationer på grund av leden och goda fiskemöjligheter i sjöarna runt omkring var också avgörande för bosättningen. Ingel Jonsson rustade upp stället till ett permanent boställe och marken etablerades som vi visat som ett lappskatteland.

Det andra tecknet från släkten är då Ingels son, Wanik Ingelsson, uppträder på samma område. Han lägger sig till med namnet Risberg som kommer av lappskattelandets geografiska läge vid Övre och Nedre Rissjön. Det kan vara intressant att veta att Rissjön kommer av samiskans "Rissjenjaur" vilket kommer av ordet för flyttled (=rissje) och sjö (=jaur). Namnet kommer således inte av att sjöarna varit ovanligt risiga utan talar om att det är här
flyttleden går förbi

Wanik är själv inte särskilt omtalad i längderna men nämns då sönerna till honom styckade av tomter från Rissjölandet. Äldsta sonen Ingel var den som tilldelades merparten landet vid en lottning vid Åseletinget 1748, vilket troligen var strax efter faderns död. Uppgifterna om Ingel Waniksson är rätt fåtaliga. Förutom att han tilldelades merparten av Rissjölandet vid en lottning på Åseletinget 1748, vet vi inte särskilt mycket om hans person.
Sannolikt är Nils Ingelsson, nybyggare och insynare av Häggsjöbäcken (Trehörningen) den 25 september 1798 en son till honom. Nybygget låg inom hans eget lappland, Armsjölandet, strax söder om Rissjölandet. Armsjölandets namn kommer av samiskans Arnienjaurie (arnie=härd). Detta ganska stora lappland ligger på gränsen till Anundsjös dåvarande lappmarksgräns. Byn som grundlades här och fick namnet Trehörningen var troligen byggd
direkt på en lappvall. Den ligger idag öde. Nils Ingelsson gick i Åsele lappskola i två år mellan 1762-1764. 
INGELSSON, Warnik (I64030)
 
4795 was born den 15 sep 1564. Han married Else Hansdatter (22819) i 1605. Han married Anna Willumsdatter (22822) i 1624. Han died i 1633 MULE, Jens (I1859)
 
4796 WErich omkom på sjøen på reise til Lofoten og ble ikke funnet igjen. LARSEN, Erich Daniel (I89468)
 
4797 William var eier av Aagaard Herregård, Sjælland. HAMMOND, William (I45465)
 
4798 Willy døde i en bilulykke. BRUNSVIK, Willy (I135561)
 
4799 Winnem.com skriver:

Da hans mor i 1703 ble gift på nytt med res. pastor i Ofoten, Mats Homble, kom han til Evenes prestegård som Hombles stesønn. Her bodde han antagelig til han i 1721 kjøpte gården Rambø i Tjelsund av sin morfar sogneprest Hartvig Arnesen i Steigen. Han bosatte seg på Rambø, og drev gårdsbruk, handel og jektefart der. Han døde på gården den 7. september 1744, og ble gravlagt ved Hol kirke i Tjelsund 2. søndag etter trinitatis (trefoldighet).

Bygdefaret var Hålogalands gamle organiserte varetransport til og fra kjøpstedene. I middelalderen var det langskipene som transporterte varene, men i det 14. og 15. århundre kom Nordlandsjektene inn i bildet. Disse båtene var i 300 til 400 år den eneste store skipstypen til denne varetransporten. Det gamle navnet bygdefar ble til jektefar. Den som eide jekta ble kalt skipper. Han kunne eie flere jekter og sto gjerne alene for risiko og gevinst. Forsikringer hadde de ikke. Kjentmannen på turen ble kalt styrmann. En jekt var kostbar både i innkjøp og med vedlikehold. En ny jekt kostet 400 til 600 rd. i innkjøp. Fra Tjeldsundet til Bergen kunne de seile på 4 døgn om børen var god. Hartvig Christensen Hveding ble en kjent jekteskipper. 
HVEDING, Hartvig Christensen (I15536)
 
4800 Wolden89 a yahoo.no Kilde (S245)
 

      «Forrige «1 ... 92 93 94 95 96 97 Neste»